En siste melding
Videre, men ikke ferdig er et sted for alt det som er vanskelig å si høyt.
For tankene jeg ikke alltid klarer å dele, men som trenger et sted å være.
Jeg skriver fra et liv som har blitt snudd på hodet – fra kjærlighet og samliv, til selvmord, sorg, alenemammarollen, og alt som skjer når man prøver å reise seg igjen. Noen dager står jeg støtt. Andre dager faller jeg. Men jeg fortsetter. For barna mine. For meg. For han som ikke er her mer. For livet, sånn det har blitt.
Dette er min vei videre. Ikke ferdig. Bare levende.
Én dag, én tanke, én pust av gangen.
Alle blogg innlegg ligger under:
Mindre er iblant mer
10.05.2025
I det siste har jeg tenkt mye på hvordan sorgen viser seg i små øyeblikk – ikke alltid i de store hendelsene, men i det som er usagt, det som mangler. Jeg har kjent på at stillhet og fravær ofte sier mer enn tusen ord.
Det slår meg hvordan livet nå handler om å forenkle. Å fjerne lagene, pliktene, maskene – og stå igjen med det som faktisk betyr noe. Noen ganger er det vondt. Andre ganger er det en lettelse.
Mindre støy. Mer ekte.
Mindre fasade. Mer sannhet.
Mindre… men så mye mer.
Om meg
Mitt navn er Camilla Oksfjellelv
Om meg:
Mine første minner om tap og sorg skriver seg fra tidlig barndom, men det var etter jeg mistet mannen min at alt forandret seg. Gjennom skriving har jeg funnet en måte å sette ord på det vonde – og samtidig bygge noe nytt.
Denne bloggen er mitt fristed, hvor jeg deler min vei gjennom sorgen, kampen for å stå oppreist, og alt som følger med å være alenemamma, kjæreste, menneske og overlever.
Har du lyst til å dele dine egne erfaringer, tanker, eller bare si hei? Jeg setter utrolig pris på meldinger fra dere som leser – det er godt å vite at vi ikke er alene med sorgen, uroen eller håpet. Legg gjerne igjen en kommentar på bloggen, eller ta kontakt direkte